Hagens historie

Den botaniske fjellhagen på Kongsvoll lå opprinnelig på Kongsvoll jernbanestasjon. Det var botanikeren Thekla Resvoll (1871 – 1948) som i 1924 fikk anlagt hagen i samarbeid med jernbanens gartnere. Hun sto for drift av hagen til etter krigen. Fra 1946 til 1966 hadde Botanisk Museum i Oslo ansvaret og deretter Vitenskapsmuseet i Trondheim fram til våren 2020. Da meddelte museet at de ikke lenger så seg i stand til å fortsette driften av hagen. Den var ikke åpen i 2020.

Hagen på stasjonen var en tradisjonell hage med 9 bed med smale grusganger mellom. Planter fra fjellene rundt Kongsvoll måtte stadig plantes inn fordi mange trivdes dårlig under de ensartede jordbunnsforhold i hagen.

På slutten av 1980-tallet begynte Vitenskapsmuseet å planlegge en ny og annerledes hage i Fagerhaugen, umiddelbart sør for tunet på Kongsvold Fjeldstue. Dette er et naturområde der flere av fjellets plantesamfunn finnes naturlig, dermed vokser mange fjellplanter her i sine naturlige omgivelser. Innen et område på ca. 8 dekar ble det anlagt et nettverk av stier avgrenset med lave ledegjerder. Her er bergvegger, tørre rabber, vierkratt og einer-dvergbjørkkratt. En bekk med sikker vannføring renner gjennom anlegget, og via to bruer opplever vi bekken som et malerisk innslag i anlegget.

I den nye hagen var det bare å sette ut navneskilt etter hvert som de ulike planteartene dukket opp langs stiene og i bergveggene. Her var det også naturlig å presentere en rekke mose- og lavarter. Anlegget var grove trekk ferdig i 1991 og vakte umiddelbart internasjonal oppmerksomhet. I en artikkel i det engelske hagetidsskriftet The Garden for juni 1992, skrevet av den engelske rock garden-entusiasten Francis Ferns, heter det: “To my eyes, it is as near a perfect rock garden as I could ever wish to see, …”

Opp gjennom årene ble informasjonen i hagen stadig utviklet med mer informativ skilting og presentasjon av mange flere mose- og lavarter. En kan vel si at hagen var på sitt beste utover på 2010-tallet. Mens problemene i hagen på stasjonen var knyttet til de ensartede forhold i beddene, ble problemene i den nye hagen bl.a. tiltagende gjengroing som følge av endret bruk av området rundt og klimaendringene. Dette gjør at det kreves noe mer innsats for å holde hagen i hevd.

Kongsvoll botaniske fjellhage ble gjenåpnet i 2021. Det skjedde i et samarbeid mellom Venneforeningen Kongsvoll botaniske fjellhage og Norsk Botanisk Forening – Trøndelagsavdelingen. Les om dagens drift og når du kan besøke hagen.

Thekla Resvoll og hagen på Kongsvoll stasjon. Foto: Norsk jernbanemuseum

Kongsvoll – fjellbotanikkens vugge

Det er sagt at Kongsvoll er norsk fjellbotanikks vugge. Den første som oppdaget det rike plantelivet her var botanikeren Georg Christian Oeder som kom til Kongsvold i 1756. Senere har en rekke framtredende botanikere studert plantelivet på Dovrefjell og i Knutshø, som regnes for det rikeste fjellplanteområdet i Nord-Europa. Norges første lov om naturfredning ble vedtatt i 1910 og det første som ble fredet var 50 sjeldne og truede planter i dette området.

De sjeldne fjellplantene rundt Kongsvoll viser oss en viktig del av norsk natur og naturhistorie. Fjellhagen forteller i tillegg viktig kulturhistorie. Grunnleggeren av hagen – Thekla Resvoll – var en kvinnelig pioner innen botanikken. Hun var sterkt knyttet til Dovrefjell og plantene her. Som første kvinne i Norge, disputerte hun i 1918 i botanikk med en avhandling «Om planter som passer til kort og kold sommer». Gjennom side studier på Dovrefjell har hun bidratt til vår kunnskap om fjellplantenes utvikling og tilpasninger til de krevende forholdene i fjellet. Hun var opptatt av plantene som individer, en tilnærming som de senere år har fått fornyet aktualitet med klimaendringene. I 1952, fire år etter hennes død, ble det reist en minnestein over henne, den står i dag inne i fjellhagen.

Det er gjort mange vitenskapelige studier av fjellplantene på Dovrefjell, men begrunnelsen for å videreføre fjellhagen er ikke vitenskapelig. Begrunnelsen er formidling til allmennheten. Mange som besøker området vil gjerne vite mer om fjellplantene og det er viktig at Dovrefjell presenterer sine naturrikdommer på en god og lett tilgjengelig måte uten å komme i konflikt med verneinteressene. Den beste måten å gjøre dette på er å videreføre Kongsvoll botaniske fjellhage.

Thekla Resvoll 1871-1948

Dr. Thekla Ragnhild Resvoll anla i 1924 den botaniske fjellhagen på Kongsvoll jernbanestasjon i samarbeid med NSB. Jernbanestrekningen over Dovrefjell åpnet i 1921 og den gang stoppet togene så lenge på Kongsvoll at passasjerene kunne ta en tur i hagen før de reiste videre.

Thekla Resvoll var en kvinnelig pioner innen botanikken. Hun var sterkt knyttet til Dovrefjell og plantene her. Hun var amanuensis i botanikk ved Universitetet i Oslo, botanisk laboratorium 1902-1936. I 1918 tok hun doktorgraden på avhandlingen ”Om planter som passer til kort og kold sommer.” Resvoll studerte 56 arter som vokser i snøleier på Knutshøene ovenfor Kongsvoll. Hun var særlig interessert i plantenes bygning og utvikling sett i forhold til den korte vekstsesongen i snøleiene. Gjennom sine studier på Dovrefjell har hun bidratt til vår kunnskap om fjellplantenes utvikling og tilpasninger til de krevende forholdene i fjellet. Resvoll var opptatt av plantene som individer, en tilnærming som de senere år har fått fornyet aktualitet med klimaendringene.

I 1954 ble det reist en minnestein over Thekla Resvoll på Kongsvoll stasjon. Den ble flyttet til den nye fjellhagen i 1991 hvor den står i dag. Minnesteinen er hugget i kleberstein etter et forbilde av en gravstein fra Vågå – Theklas fødested. Steinen er skåret av treskjærerlærer Per Haugen, lærer ved Hjerleid på Dovre.