Einerlav
Vulpicida juniperinus
Fargelavfamilien – Parmeliaceae
Beskrivelse
Einerlav er en lavart som primært vokser på einerbusker og som er lett gjenkjennelig på den gule fargen og de brune fruktlegemene. Laven er noen cm i diameter, og har flate til svakt rynkete lober med svarte prikker (pyknidier). Arten var tidligere ført til slekta Cetraria og hadde da det vitenskapelige navnet Cetraria juniperina, men i 1993 ble de gule artene i slekta Cetraria skilt ut i en ny slekt som heter Vulpicida. Det gyldige vitenskapelig navnet på einerlav er nå Vulpicida juniperinus.
Slektsnavnet Vulpicida kommer fra de latinske ordene vulpes som betyr «rev» og cida som betyr «som dreper», og viser til at einerlav i svensk folketradisjon ble brukt til å ta livet av rever. Gulfargen på einerlav kommer av at den inneholder de tre gulfargete lavsyrene vulpinsyre, pinastrinsyre og usninsyre, hvor den førstnevnte er temmelig giftig. Den nærstående arten gullroselav (Vulpicida pinastrii) inneholder også disse tre lavsyren og er på samme måte som einerlav giftig. Den lavarten som er mest kjent for sin giftighet på grunn av innholdet av vulpinsyre, er ulvelav (Letharia vulpina), som ble blandet i åter for å ta livet av både ulv og rev. Einerlav har tidligere ellers vært brukt til å farge ullgarn gult.
Vokseplass og utbredelse
Einerlav vokser primært på stammer og greiner på einerbusker og er utbredt over det meste av landet der det vokser einer, men mangler i ytre kyststrøk.
På kalkholdig jord i fjellet forekommer en lav med samme gulfarge som einerlav og som tidligere hadde status som en egen art, kalkheilav (Cetraria tilesii). Denne laven inneholder imidlertid de samme kjemiske stoffene som einerlav og er nå slått sammen med einerlav, men da gjerne som en variant av denne (Vulpicida juniperus var. tilesii).
Se flere bilder av einerlav i Bildegalleri lav på hjemmesiden til Rolv Hjelmstad.