Harerug
Bistorta vivipara
Slireknefamilien – Polygonaceae
Beskrivelse
Opptil 30 cm høg, i fjellet gjerne 10-15 cm. Smalt aks med små kvite blomster øverst, nedenfor lysebrune til mørkerøde yngleknopper. Disse faller av og vokser opp til nye planter. Harerugens blomster setter nesten aldri frø, formeringen skjer ved hjelp av yngleknoppene. Harerug har en tykk jordstengel formet som en knoll. Den er kvit inni, næringsrik og har en nøtteaktig smak.
Yngleknoppene og særlig jordstengelen har vært brukt til mat i nødsår. «Både rot og knupper vart før brukt i brødet» (Vestre Slidre). I Oppdal er det overleveringer om at folk i nødsår på 1700-tallet dro til fjells med grev for å høste rotknollene ved siden av at de rapet av yngleknoppene. »Råppåsoll», yngleknopper med melk på, er en rett som noen steder har holdt seg opp mot våre dager.
Vokseplass og utbredelse
Harerug foretrekker næringsrikt jordsmonn, men finnes i de fleste vegetasjonstyper i Norge. I fjellet er det et plantesamfunn som heter flekkmure-harerugeng. Harerug er vanlig over det meste av landet og vokser fra fjæra til 2280 moh.
Se flere bilder av harerug i Bildegalleri fjellplanter på hjemmesiden til Rolv Hjelmstad.