Setergråurt
Omalotheca norvegica
Korgplantefamilien – Asteraceae
Foto: Arne Jakobsen
Beskrivelse
Setergråurt er en 15-30 cm høy, flerårig urt med sølvgrå farge, noe som kommer av at hele planten er mer eller mindre dekket av fine gråhvite ullhår som beskytter både mot vanntap og kulde. Bladene er avlange til smalt lansettformede, enkle og hele. De nedre bladene har tre nerver og en bladstilk som er like lang som bladplaten. Blomsterkorgene sitter i en smal klase- eller akslignende blomsterstand som utgjør 1/3-1/4 av stengelens lengde. Det er mer enn 20 blomsterkurver i hvert aks. Blomstene er rørformede med hunn-blomster ytterst og tvekjønnete blomster innerst i kurven. Korgdekkbladene har en blank, brunaktig hinne i toppen. Fruktene har fnokk.
Artene skoggråurt (Omalotheca sylvatica) og setergråurt (Omalotheca norvegica) er nokså like. Begge har blomsterkorgene i lange aks. Skoggråurt har bleke korgdekkblad med én nerve, mens setergråurt har svartbrune korgdekkblad med tre nerver, og korgene sitter mer samlet i toppen. Navnene sier litt om voksestedene, for mens skoggråurt forekommer mest i skogen, vil vi gjerne finne setergråurt i bjørkeskogen og vierbeltet, og svært ofte på høyereliggende enger og setervoller.
Setergråurt er en av få plantearter som er beskrevet fra Norge. Det var biskop J.E. Gunnerus i Trondheim som i 1772 skilte setergråurt fra skoggråurt. Gunnerus var en fremstående plantekjenner og venn til Linné, og skrev bl.a. «Flora Norvegica», vår første norske flora.
Vokseplass og utbredelse
Setergråurt trives på mager mark og er vanlig i hele fjellområdet, men finnes også i lavlandet. Arten er i Norge funnet opp til 1780 m over havet.
Se flere bilder av setergråurt i Bildegalleri fjellplanter på hjemmesiden til Rolv Hjelmstad.
Foto: Rolv Hjelmstad
