Svarttopp
Bartsia alpina
Snylterotfamilien – Orobanchaceae
(tilhørte tidligere maskeblomstfamilien - Scrophulariaceae)
Beskrivelse
10-30 cm. Flerårig halvparasitt som snylter på røttene til andre planter. Stengel stiv og håra, nederst med tykke skjellblad. Blad motsatte, mørkegrønne eller fiolette. Tett aksformet blomsterstand med mørke støtteblad, like store som stengelblad. Blomstene er svartfiolette, toleppa krone, 15-20 mm lang. Blomstens latinske navn er oppkalt etter Linnes venn Bartsch. Dette for å gi uttrykk for sin sorg over vennens alt for tidlige bortgang. Linne oppmuntret Bartsch som var lege til å seile til nederlandske Surinam som kolonilege. Her døde han i 1738 bare 28 år gammel. Svarttopp kan derfor sies å være en «sørgeblomst». Blomstermekanisme og bestøvning er grundig gjort rede for av botanikeren Knut Fægri, utført i Sikkilsdalen i 1932.
Vokseplass og utbredelse
Fuktig åpen solrik mark i lave engsamfunn, grasmyrer og fjellheier, mest på baserik grunn. Vanlig i fjellet. 1960 moh. i Lom. Sirkumpolar art, dessuten i fjell i Mellom- og Sør- Europa. Vokser både på snaufjellet og i fjellbjørkeskogen.
Se flere bilder av svarttopp i Bildegalleri fjellplanter på hjemmesiden til Rolv Hjelmstad.