Tågebær
Rubus saxatilis
Rosefamilien – Rosaceae
Foto: Rolv Hjelmstad
Beskrivelse
Både tågebær og teiebær er to vanlig brukte navn på denne planten. Det er en 10-35 cm høy, flerårig urt med lange under- og overjordiske rotslående utløpere som gir opphav til nye planter et stykke fra morplanten. Stengler og utløpere har kjertelhår og børster som virker som fine torner. De tredelte bladene er uregelmessig sagtannete og grønne på begge sider. Blomsterstanden er en halvskjerm med uanselige hvite blomster som minner om bringebærblomster. De er 8-10 mm brede og har fem begerblad og fem smale og opprette kronblad. Blomstringen skjer i juni. Fruktene har lysende klar rødfarge og er sammensatt av noen få (normalt to til seks) kulerunde småfrukter som er løst forbundet og derfor lett glir fra hverandre når bærene plukkes. Hver småfrukt inneholder en relativt stor kjerne (stein). Fruktkjøttet smaker syrlig. Bærene modner i månedsskiftet juli-august, og fruktsettingen er ofte sparsom.
Det vitenskapelige slektsnavnet Rubus viser til at planter i denne slekta har røde frukter, mens artsnavnet saxatilis betyr «vokser på stein». Både tågebær, teiebær og mange av de andre lokalnavnene som planten har, kommer av tæger eller rot-trevler, og henspeiler på de lange utløperne. Det svenske navnet stenbär viser til at fruktene inneholder en stor kjerne (stein).
Bærene til tågebær kan spises og blir ansett som velsmakende, selv om de i rå tilstand er ganske smakløse og sure. Tågebær blir sjelden samlet og brukt til syltetøy, noe som skyldes at fruktsettingen gjerne er så sparsom at det ikke er bryet verd å plukke dem, og dessuten er de nokså klissete å håndtere. De store steinene i tågebær gjør at de er ubehagelige å tygge på, da de knaser mellom tennene omtrent som steinene i molte. Fruktene kan imidlertid, ofte med godt resultat, brukes til både gelé, saft, vin og likør. Tågebærsaft smaker godt og har vakker rødfarge. Det samme kan sies om tågebærgelé, som i glans og klarhet overgår det meste av geléer. Geléen passer godt til kjøttretter, i sauser og til is, og kan generelt brukes på samme måte som ripsgelé.
Vokseplass og utbredelse
Tågebær finnes utbredt i Europa og østover til Pyreneene, og i tempererte områder av Asia til det sørøstlige Sibir og Japan. I Sør-Europa vokser planten stort sett bare i fjelltraktene. Arten er utbredt over hele Norden og når opp i fjellbjørkeskogen og nord til ishavskysten. I Sør-Norge er planten funnet opptil 1500 moh. Tågebær finnes på tørre og steinete steder i skog og kratt, langs stier, veier og grøftekanter, gjerne på kalkholdig grunn.
Se flere bilder av tågebær i Bildegalleri fjellplanter på hjemmesiden til Rolv Hjelmstad.
Foto: Arne Jakobsen
