Tuesildre
Saxifraga cespitosa
Sildrefamilien – Saxifragaceae
Foto: Arne Jakobsen
Beskrivelse
Tuesildre opptrer som små, tette og lysegrønne tuer. Hvis man studerer planten med en lupe, vil man se at både stengelen og de grovtannete bladene er tett besatt med kjertelhår. Kronbladene er hvite, men de har et fint grønt årenett som gjør at de på avstand får et tydelig gulskjær. De 5-12 cm lange blomsterstenglene er opprette og har få og oftest hele, små blad. Blomsterstanden har 1-5 blomster, der kronbladene er nesten dobbelt så lange som begeret.
Den tette tueformen er en fin tilpasning til de værharde voksestedene man vanligvis finner tuesildre, da de nye skuddene og knoppene får beskyttelse inne blant de gamle bladene. Tuesildre har dessuten en kraftig rot som holder hele tuen på plass, selv når stormen herjer som verst. Når planten vokser på værutsatte steder, blir tuen tett og rund, mens den på mer skyggefulle steder blir løsere og stenglene lengre og mer buete.
Slektsnavnet Saxifraga kommer av de latinske ordene saxum (= bergknaus) og frango (= å bryte), og viser til at mange av artene i slekta vokser i bergsprekker som planten tilsynelatende sprenger ut i fjellet. Artsnavnet cespitosa (= som vokser i tuer) viser til vokseformen.
Vokseplass og utbredelse
Tuesildre er en noe næringskrevende plante som vokser på bergknauser, rabber og i åpen grusmark i lavalpin og mellomalpin sone. Arten er relativt vanlig i fjellområdene, men finnes ikke i lavlandet på Østlandet og Sørlandet. Både i Møre og Romsdal og i lavlandet i Trøndelag er planten sjelden, mens den i Nord-Norge går helt ned til kysten.
Utbredelseskartet er hentet fra Eric Hultén: Atlas över växternas utbredning i Norden (1971). Se mer informasjon hos Artsdatabanken.
Foto: Rolv Hjelmstad.
Se flere bilder av tuesildre i Bildegalleri fjellplanter på hjemmesiden til Rolv Hjelmstad
