Tettegras
Pinguicula vulgaris
Blærerotfamilien – Lentibulariaceae
Foto: Arne Jakobsen
Beskrivelse
Tettegras er en lett gjenkjennelig plante med sine avlange, lyst gulgrønne blad som sitter klemt ned mot underlaget og er klebrige på oversiden. De inntil 6 cm lange og tungeformede bladene sitter i en rosett ved grunnen av de bladløse blomsterstilkene, som hver bærer bare en blomst, som bestøves av humler. Den blåfiolette blomsten er toleppet med en lang og trang honningspore. Overleppen er todelt og kortere enn den tredelte underleppen. Tettegras blir opptil 20 cm høy og blomstrer fra juni og videre utover sommeren. Etter avblomstring blir stengelen stiv og frøkapselen som sitter i toppen sprekker opp i to. De små frøene spres med vinden.
Tettegras er en såkalt «kjøttetende» plante. Under mikroskop kan en se at bladene er tett besatt med små kjertler. På én kvadratcentimeter kan det være så mange som 25 000. Det er to typer kjertler, en som skiller ut slim som gjør at småinsekter setter seg fast, og en annen type som skiller ut en fordøyelsesvæske som kan bryte ned proteinene i byttet, som så suges opp av bladene. På den måten får plantene et sårt tiltrengt tilskudd av næringsstoffer som nitrogen og fosforforbindelser, noe de kan ha nytte av siden tettegras ofte vokser på svært næringsfattige steder.
I Norge og noen andre land var det en gammel tradisjon å lage tettemelk eller tjukkmjølk ved hjelp av tettegraset. Bladene fra noen planter ble lagt i bunnen av bøtta før spenevarm melk ble helt over. Etter å ha stått i to-tre dager var melka blitt sur og seig, og kunne holde seg lenge. Det er mange som i nyere tid har forsøkt å lage tettemelk på denne måten, uten å lykkes. I våre dager produseres tettemelk kommersielt uten bruk av tettegras.
Tettegras ble i tidligere tider bruk en del i folkemedisinen. Bladene har vært smurt på sår og vorter. Det samme har man gjort mot ulike utslett som eksem og ringorm. Man kunne også lindre kløen av insektstikk ved å gni på slimet fra bladene. Tettegras er dessuten brukt som hårmiddel. Man kunne enten gni bladene i håret for å få en vakker gul farge, eller man brukte et avkok av tettegras til hårvask. Avkok av bladene kokt sammen med fløte eller annet fett ble brukt som salve på såre kuspener når buskapen var på fjellet om sommeren. Da bladene inneholder et stoff som virker krampeløsende, har en urtete laget på tettegras blitt brukt som et hostedempende middel som kunne lindre kronisk hoste, kikhoste og andre sykdommer i luftveiene.
Det vitenskapelige slektsnavnet Pinguicula er diminutiv av det latinske ordet pinguis, som betyr fet, mens artsnavnet vulgaris betyr vanlig. Andre norske navn på tettegras er mjølkekross, mjølkegras, sprenggras, tettgubbe, tussebittgras, ringormgras og flere.
Tettegrasslekta Pinguicula har tre arter i Norge, der de to andre artene er fjelltettegras (Pinguicula alpina) og dvergtettegras (Pinguicula villosa). Fjelltettegras ser ut som vanlig tettegras, men har hvite blomster. Det er en art med østlig utbredelse i Norge og forekommer ikke i Kongsvoll-området, men kan finnes lenger øst i Oppdalsfjellene. Arten har dessuten en bisentrisk utbredelse i Norge, da den finnes i sentrale fjellstrøk i Sør-Norge og fra Nordland og videre nordover, men ikke i området mellom. Dvergtettegras er en svært liten og uanselig plante som er vanskelig å oppdage. Arten forekommer i Kongsvollområdet, men siden den er knyttet til torvmosetuer i myr, finner man den ikke i fjellhagen. Også dvergtettegras har en bisentrisk utbredelse i Norge.
Vokseplass og utbredelse
Tettegras er vanlig på grasmark, myr og strender, og ved stier, grøftekanter og på andre vegetasjonsfattige steder. Arten finnes mest på våt jord, men i områder med fuktig klima og til fjells kan den også vokse på tørr hei og rabber. Den forekommer opp til den lavalpine regionen, men sjelden høyere. Tettegras er en vanlig plante som finnes over så godt som hele Norge, i tillegg til i store deler av Europa, og den har ellers en spredt sirkumboreal utbredelse.
Foto: Rolv Hjelmstad
Se flere bilder av tettegras i Bildegalleri fjellplanter på hjemmesiden til Rolv Hjelmstad.
