Trefingerurt
Sibbaldia procumbens
Rosefamilien – Rosaceae
Foto: Arne Jakobsen
Beskrivelse
Trefingerurt gjør ikke så mye av seg der den kryper langs bakken. Det er en flerårig plante som lettest gjenkjennes på de trekoplete bladene som sitter på lange bladstilker, og det er disse bladene som har gitt opphav til det norske navnet trefingerurt. Hvert av småbladene har tre tydelige tenner i den butte enden. Ingen andre planter i vår flora har slike blad, så artsbestemmelsen burde ikke by på problemer. De fem gule kronbladene er små og blir nesten borte mellom de noe lengre grønne begerbladene. Overflatisk har trefingerurt en viss likhet med fjellmarikåpe, og artene er da også ganske nært beslektet. Mens blomstene hos fjellmarikåpe helt mangler kronblad, har trefingerurt altså fem små gule kronblad.
Slektsnavnet Sibbaldia er etter Sir Richard Sibbald (1643-1720) som var professor i botanikk i Edinburgh, mens artsnavnet procumbens viser til at planten ligger på bakken.
Vokseplass og utbredelse
Trefingerurt vokser vanligvis ved utkanten av næringsfattige snøleier, langs smeltevannsbekker og på lignende steder, mest i den subalpine og mellomalpine regionen, og der den ikke får for sterk konkurranse fra andre og mer frodige planter. På slike steder finner vi ofte trefingerurt sammen med arter som dverggråurt og moselyng. Trefingerurt finnes på egnete voksesteder gjennom hele fjellkjeden og er en ganske vanlig plante. Den er funnet opp til 2100 moh. i Jotunheimen, og i Nord-Norge kan den forekomme helt ut til kysten.
Foto: Rolv Hjelmstad
Se flere bilder av trefingerurt i Bildegalleri fjellplanter på hjemmesiden til Rolv Hjelmstad.
