Tyttebær
Vaccinium vitis-idaea
Lyngfamilien – Ericaceae
Foto: Rolv Hjelmstad
Beskrivelse
Tyttebærplanten er velkjent for alle som liker å plukke bær i skogen. Det er en 5-30 cm høy, vintergrønn dvergbusk med lange, skjellkledde utløperskudd under jorden. De skarlagenrøde bærene smaker friskt, men er temmelig syrlige. Mjølbær (Arctostaphylos uva-ursi) ligner tyttebær, og de to artene vokser ofte sammen. Tyttebær skilles fra melbær både på bladene, blomstene og voksemåten. Tyttebærbladene har innbøyd bladkant og kjertelprikker på undersiden, mens melbærbladene har flat bladkant og et fint årenett på undersiden. Tyttebærblomsten er som en liten, åpen klokke, mens melbærblomsten er mer poseformet. Tyttebærplantene vokser mer eller mindre opprett, mens melbærplanten ligger på bakken og kan danne relativt store matter. Tyttebærlyngen er grønn hele året, og med de blanke bladene er planten velegnet til å binde dekorative kranser.
Tyttebærene er forholdsvis fattige på næringsstoffer. Et unntak er vitamin C, som forekommer i brukbare mengder. Bærene inneholder ellers organiske syrer, bl.a. benzosyre som har en konserverende virkning og forklarer hvorfor saft og syltetøy av tyttebær holder seg godt uten andre konserveringsmidler. Tyttebær inneholder også mye pektin, noe som gjør at tyttebærsyltetøy lett blir stivt. Trollkrem og tyttebær med ris er tradisjonsrike desserter som mange bruker også i våre dager.
Hvis man koker tyttebærene, holder de seg godt uten tilsetning av sukker, og mosede og usukrede tyttebær ble tidligere mye brukt til kjøttretter, og tyttebærsaft som ikke var søtet ble mye brukt som drikke. I våre dager med rikelig tilgang på sukker, er det vanligere å safte og sylte tyttebær med sukker slik at smaken blir søtere.
Av tyttebærplanten har både bærene og bladene medisinsk virkning, og begge deler kan anvendes i urtemedisinen. Tyttebær er blitt brukt til behandling av diaré, sår hals, hoste og forkjølelse. Når forkjølelsen melder sin ankomst, er et kjerringråd å spise 1-2 dl frosne tyttebær. De frosne bærene virker også lindrende hvis halsen er sår. Tyttebærsaft kan også brukes som gurglemiddel ved sår hals, og varm tyttebærsaft har vært brukt mot febersykdommer.
Man kan lage te på bladene fra tyttebærplanten, og en slik te har i folkemedisinen blitt brukt til å behandle infeksjoner i urinveiene og gallegangene, og mot nyrestein, revmatisme og diaré. Man antar at det er innholdet av glykosidet arbutin i bladene som gjør dem effektive ved blærekatarr og gikt. Ved urinveisinfeksjoner har imidlertid te på tyttebærblad svakere medisinsk virkning enn te laget på mjølbærblad.
Andre navn på tyttebær er tyting, tytebær, tutling, tyta, tysling, tytling, typpbær, tippbær, tittebær og jokna.
Vokseplass og utbredelse
Tyttebær vokser på næringsfattig grunn i åpen skogsmark og spiller en fremtredende rolle i furuskogsvegetasjonen. Man kan finne tyttebær opp til den mellomalpine regionen, og planten er vanlig i hele landet.
Kartet fra Artsdatabanken viser den norske utbredelsen av tyttebær.
Foto: Rolv Hjelmstad
Se flere bilder av tyttebær i Bildegalleri fjellplanter på hjemmesiden til Rolv Hjelmstad.
