Tyrihjelm
Aconitum septentrionale
Soleiefamilien – Ranunculaceae
Foto: Arne Jakobsen
Beskrivelse
Med sine lange aks av store, skittenblå til fiolette blomster og store, håndflikete og dunhårete blad, er tyrihjelmen lett gjenkjennelig. Planten er flerårig og den grove, opprette stengelen er enkel eller noe greinet. Tyrihjelm kan bli opptil 2 meter høy og blomstrer i juni-juli. Blomsten er eiendommelig oppbygd, da det folk flest tror er kronblad i virkeligheten er fem fargete begerblad som danner en hette eller hjelm. Kronbladene er redusert til to hornlignende nektarier inne i hjelmen. Det er bare humler med lang snabel som rekker inn til nektaren, og tyrihjelm finnes derfor bare i de områdene av landet hvor slike humler fins.
Tyrihjelm er blant de giftigste plantene vi kjenner til. Alle delene av planten, og særlig rotstokken, inneholder den fryktede nervegiften aconitin, som angis å være mer giftig enn blåsyre. Bare 3-4 mg av giften regnes å være en dødelig dose for et menneske. Tidligere ble den sterkt giftige roten kokt og kokevannet brukt til vask av både mennesker, kyr og hester for å fjerne lopper, lus og annet utøy. Navnet lushatt har sitt opphav i denne bruken. Pulverisert rot ble blandet i melk som fluegift, og blandet med smør eller andre matvarer som rottegift. I oldtiden og middelalderen ble tyrihjelm brukt til å forgifte ulveåter, og som pilegift. Vanligvis holder husdyr seg langt borte fra planten, den smaker nemlig beskt og ekkelt. Lokalnavn på tyrihjelm i ulike deler av landet er torhjelm, lushatt, lusturull, trollhatt, tørhalm, tærhælm, turrull, årfløyt, hundsløyk, regnhatt og paddehatt.
Med bakgrunn i plantens giftighet har den også hatt stor plass i medisinen i atskillige droger med smertestillende virkning. Den har også vært brukt som svettedrivende middel ved forskjellige betennelsessykdommer, men planten er så giftig at man aldri må finne på å bruke den til selvmedisinering.
Vokseplass og utbredelse
Tyrihjelm er en typisk høystaude som ofte vokser i store mengder på noe skyggefulle steder i skogen og den er spesielt vanlig på moldjord i fjellbjørkeskogen og i fuktige sig. Planten vokser i urterike skoger, åpne høystaudeenger, i vierkratt, ved bekker og i rasskråninger. På snaufjellet vokser tyrihjelm ofte i sørhellinger, men finnes sjelden over den lavalpine regionen. Arten finnes utbredt over det meste av landet, unntatt på Sørlandet, ytre deler av Vestlandet, i nordlige del av Troms og hele Finnmark.
Foto: Rolv Hjelmstad
Se flere bilder av tyrihjelm i Bildegalleri fjellplanter på hjemmesiden til Rolv Hjelmstad.
